Utspillsprøve fra Champions Cup

Samtidig som vi gjør et lite tilbakeblikk på European Champions Cup gratuleres her fra min side av verden lag Johnsen (Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland, Jan Mikkelsen og Arve Farstad) med seieren i veteranenes kvalifiseringskamp (se fyldige reportasjer skrevet av Kristian Barstad Ellingsen). De vant retten til å representere Norge i seniorklassen under EM på Madeira til sommeren.

I Europeans Champions Cup fikk de unge spillerne på det norske laget (Studentenes BK) det ganske tøft, men spilte omtrent middels i det knallsterke feltet. I utslagskampene som gjaldt endelig plasseringer endte til slutt med 7.plass.

Lag T'ONSTEIN (Nederleand) vant denne turneringen for andre gang på rad. Det laget er identisk med det nederlandske landslaget. De slo de engelske mestrene i finalen, men langt i fra uten tøff kamp - England ledet ved halvtid. Monaco (uten Helness-Helgemo) kom på 3.plass.

Her får du en utspillsprøve fra finalens siste halvrunde hvor nederlenderne tok over ledelsen og altså vant kampen:

Syd åpner med 1 grand (15-17), og nord sier 3 grand. Din tur som vest, hva spiller du ut?

Det normale utspillet med en slik farge er liten kløver. Det gjør at du kan får bra uttelling (fire kløverstikk) selv om for eksempel spillefører har K-J-x, men det forutsetter at makker kommer inn og kan spille kløver gjennom. Her har vest så mye at det ikke er sannsynlig at makker kommer inn. Noen ganger med en slik fargekombinasjon kan damen i utspill være tingen. Det er også om det er makker som har inntak, og du forventer at bordet kommer ned med kongen. For eksempel er dameutspillet jackpot hvis bordet har Kxx og spillefører Jxx så vi kan spille gjennom syds knekt senere med A-10 bak. Men altså, utspill er "blindt" og man vet jo ikke med sikkerhet hvordan det sitter.

Nederlenderen Simon de Wijs tenkte nok gjennom alt dette og mye mere til før han bestemte seg. Etter mange år i verdenstoppen har han sett "alt" og selv om også de aller beste i verden bommer på utspill treffer de gjerne oftere en den vanlige mann i gata. De Wijs fant det som kanskje er det mest fleksible utspillet med denne fargen og de sannsynlige inntakene på egen hånd: kløver ess!

Slik så hele spillet ut:

 

Hvis blindemann hadde kommet ned med kongen dobbel i kløver ville vest spilt liten kløver i andre stikk og satt opp fargen sin om syd har kun to eller tre kløver siden De Wijs hadde spilt ut esset. Da han fikk se bordets kløver spilte han på det som nå var sjansen, at syd satt med knekten dobbel. Kløver dame i andre stikk var drepende, det smadret spilleførers knekt, og det gjalp ikke å lasjere en gang siden vest selv hadde inntak da spillefører måtte innom spar ess (eller ta en tapende hjerterfinesse). Etter den starten var spillefører var uten kløverstopper og måtte slippes inn vest til kløverstikken med bet som resultat. 

Ved det andre bordet spilte den engelske vest-spilleren liten kløver ut mot samme kontrakt, og da hadde spillefører ingen problemer etter å ha lagt lavt fra nord og vunnet første stikk med knekten var kongen en andre stopper.   

EKSTREME HÅNDTYPER

Av og til ser det ut som kordelingsmaskinen har blitt helt sprø, fordelingen i spillet er fullstendig vanvittig. Det hører med, i løpet av tusenvis av spill er det statistisk korrekt at det blir noen sånne hender. I praksis er slike spill vanskelig å melde, gjerne for begge sider, for det er ikke plass i systemet til å ha meldinger som beskriver sånne helt ekstreme hender. Dessuten er det veldig lite frekvent med slike helt vanvittige fordelinger, så å bruke særlig med tid til å gjøre avtaler for det er ikke hensiktsmessig. Og ofte er det skjev fordeling for flere rundt bordet, eller alle, og da blir det meldingsforløp med full fart hvor ingen med sikkerhet kan vite hva som er riktig.

Mange makkerpar har imidlertid noen «redskaper» for i alle fall å dekke enkelte håndtyper. En variant kom godt med i seriemesterskapet forleden da denne hånden dukket opp:

Hvordan ville du meldt denne hånden?

Når kortene er så spesielle gir det ingen mening å snakke om honnørpoeng. Nord har tolv stikk på engen hånd! Nord kan selvsagt åpne med 2 kløver – sterk, kunstig og for de fleste utgangskrav – og deretter melde fargene sine. Men det kommer ikke noe godt utav det, makkeren vil uansett ikke ha noen som helst sjanse til å se for seg at nord i praksis har lilleslem på egen hånd.

Hva er det nord er interessert i?

Svar: Om makker har spar ess. Hvis han har det kan nord melde storeslem, og det vil være veldig uheldig om den ikke står. Han må riktignok velge hjerter eller kløver som trumf, og velger da hjerter siden hjerterkontrakt gir høyere score enn kløverkontrakt.

Du kan selvsagt på en helsvart dag risikere at du etter hvert fastsetter hjerterkontrakt til 6 eller 7 hjerter og finner ut at makker er renons i hjerter og har noen kløvere, og så sitter hjerteren 5-1. Men det får så være, hvis du får vite at makker har spar ess melder du 7 hjerter! .

Løsningen er åpning med 4 grand som såkalt «spesfic ace ask» på dårlig norsk. Hånden er nesten skreddersydd for den konvensjonen. Å bruke den åpningen forutsetter helt spesielle kort, omtrent som disse, så konvensjonen forekommer omtrent en gang hvert lysår. Men da er den nyttig!

Svarene er at makkeren melder 5 kløver med null ess, 5 i en annen farge om han har esset i den fargen, 5 grand med to ess og 6 kløver med kløver ess. I dette tilfellet får du et overraskende svar siden syd viser to ess, og du kan melde storeslem.

Det er greit å si 7 hjerter, greit å si 7 grand som vel står omtrent like ofte som 7 hjerter. Det kan kanskje være bedre i trumfkontrakt (hjerter) hvis syd har noen hjertere og kun en eller ingen kløver, og den fargen sitter for eksempel 5-1. Da kan sidefargen kanskje trumfes god. Men det vet du ingen ting om, så jeg har sansen for å si 7 grand.

Lederparet på butleren i 2.divisjon, Hoftaniska-Charlsen meldte altså slik og kom i 7 hjerter. Andre sa 7 grand, men i lagkamp gir jo ikke forskjellen på 2220 og 2210 noe utslag. Et argument mot 7 hjerter er dog at det kan jo hende det kommer utspill til stjeling i sidefargen kløver, men å si 7 hjerter er ok. I parturnering eller Board-A-Match er jeg imidlertid sikker på at Hoftaniska ville sagt 7 grand.

I første- og andredivisjon samlet viser resultatene at mange hadde systemet i orden. Noe over halvparten meldte storeslem, halvparten av dem igjen 7 grand, mens resten var i lilleslem.

Her skal du få se en hånd som ikke var i nærheten så sterk, men minst like ekstrem:

Tretten røde kort - en sjeldenhet!

Spillet er fra en lagturnering forleden. Øst passer og det er din tur. Hva melder du?

Denne hånden er heller ikke beskrevet i noe system. Det nærmeste er vel for de som bruker 2 hjerteråpning som hjerter + en minor, men det er jo normalt 5-4 eller 5-5, ikke 6-7 fordeling!

Noen passet, men det byr meg i mot, med slikt tror jeg man må gå i gang å melde. Men hva?

Hånden er massiv hvis det finnes tilpasning, ganske håpløs om det ikke er ruter- eller hjertertilpasning hos makker. Å sperremelde i ruter er en mulighet, men det klarte ikke jeg å få meg til. Sperremelding i minorfarge er normalt ikke å anbefale med firekorts (!) sidefarge i major, og her har du sekskorts major! Åpning med svake 2 hjerter, eller 3 hjerter er en mulighet, men det også er ganske så sprøtt med tanke på at vi kan ha rutertilpasning, og makkeren vil aldri forstå at sperreåpneren i hjerter sitter med noe slikt som dette.

Selv valgte jeg til slutt å åpne med 1 hjerter. Oppsiden er at om makker har hjertertilpsning så kan det være jackpot, og hvis ikke var planen videre å ta ut makkers meldinger i ruter en rekke ganger…

Men meldingene fikk en heldig utvikling. Øst doblet, og makker svarte ikke uventet 1 spar. «Here we go, dette blir "ugly" tenkte jeg». Vest meldte 2 kløver, og da var det billig å få annonsert ruterfargen – 2 ruter. Øst sa 3 kløver, og makker overraskende 4 ruter – utgangsinvitt med ruterstøtte!

Dette startet sannelig overraskende bra, og selvsagt skal vi i utgang nå. Minst! Det kan godt stå slem og. Makker behøver bare ruter ess fjerde eller femte og singelton hjerter så har vi lilleslem i ruter. Men syd kan også ha noen topphonnører i spar og kløver, totalt 10-12 poeng og kanskje fire, eller fem små ruter. Og selv om han har ruter ess er det ikke utenkelig han har dobbelton hjerter og vi kan ha to rutertapere. Det er imidlertid temmelig pessimistisk, og vi må selvsagt må vi melde mer.

Jeg sa 5 ruter.

Da doblet øst og det gikk pass, pass til meg. Sjelden har jeg vært mer fristet til å redoble, for denne kontrakten står vel veldig ofte? Det kan dog være en dum bet noen ganger, og det er et annet ankepunkt mot redobler; hva om de plukker ut i 6 kløver? Da må jeg si 6 ruter, såklart, men det kan jo være en bet der. Jeg har åpnet, og har absolutt ingenting i motspill. Det kan godt stå et stort spill begge veier her, så min konklusjon var å passe og sannsynligvis ta en ganske fet pluss-score. Slik så hele spillet ut:

Joda, det ble forsåvidt en fin score, +950 for 5 ruter doblet med ett overstikk. Men er det nok? Det står jo i 6 ruter, så det kan godt hende man taper sånne spill.

I denne ganske store lagturneringen var to N/S-par i 6 ruter, merkelig nok ingen av dem doblet, og de noterte +1370. Ett av de parene spilte selvsagt mot mine lagkamerater og vi tapte 9 IMP på spillet. Hadde jeg redoblet og fått spille 5 ruter redoblet ville scoren blitt den nokså uvanlige +1400, 1 IMP inn!

Ett Ø/V-par doblet alt for tidlig og N/S fikk spille 3 ruter doblet med tolv stikk, +1270. Deretter var det en rekke på fem par som hadde +950, en haug med +620 i 5 ruter, og kun ett par spilte kløverkontrakt Ø/V. Merk at det står nedlegg i 6 kløver den andre veien!

Konklusjonen på spillet er altså at «par-score» som det kalles, dvs. den høyeste scoren som kan oppnås hvis alle rundt bordet gjør det riktige er +200 til N/S for en doblet bet mot Ø/V sin stamp i 7 kløver. N/S melder i en perfekt verden 6 ruter, og Ø/V stamper i 7 kløver! Det skal mye til at det skjer, se på øst sine kort, og det er ikke akkurat stampekort!

OVERRASKELSER I TOPPSERIEN

Sesongens seriemesterskap har avviklet den første seriehelgen i alle divisjoner, og alle mesterskapene avsluttes på nyåret.

At lederlaget i 1.divisjon er Hordaland 1 er ikke noen overraskelse, laget er blant topp-lagene år etter år. På det laget spiller Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen, Martin Andresen og Fredrik Helness.

Lofoten og Vesterålen 1 (Ellingsen, Ellingsen, Digre, Marstrander, H.Eide, L.Eide) og Telemark 1 (Øberg, Hogstad, Frydenberg, Jørstad, Jørstad, Lillevik og Bergheim) følger ikke så langt bak, og det jevnt på den neste plassene og.

Hele resultatlisten etter seks av elleve kamper finner du her hvor det også som vanlig er link til butler, spilldiagram og enkeltresultater på spillene. For 2.divisjon og de to nederste divisjonene (som spilte tidligere) finner du også alle resultater osv. på NBF sin resultatlink. 

Det er når du ser på hele resultatlisten i 1.divisjon det med overraskelser kommer inn i bildet.

På nest siste plass ligger Oslo 1 som er lag Thoresen, og de vant forrige sesongs 1.divisjon da den ble avsluttet for ni måneder siden! Enda større sensasjon er det vel at Midt-Trøndelag 1 (Grøtheim) har så langt fått fatt i kun i underkant av 26 VP (litt over 4VP i snitt per kamp) og de ligger klart sist! Det laget var naturlig nok en av de største favorittene i årets1.divisjon da det består av bare landslagsspillere, eller tidligere landslagspillere.

Medaljekampen og kampen for å overleve i toppserien blir tett og spennende.

Midt-Trøndelag 1 må finne tilbake til sin vanlige form om det ikke skal bli nedrykk til 2.divisjon i februar. For de fleste andre blir det som vanlig et rotterace den siste seriehelgen. Fem bra kamper kan gi medalje, ei dårlig helg kan godt føre til nedrykk. Det blir helt sikkert den vanlige spenningen helt til siste kamp. 

I neste artikkel tar jeg med et uvanlig spill fra seriehelgen samt et minst like uvanlig spill fra en annen turnering forleden. 

 

Seriemesterskapet er i gang

Sesongens seriemesterskap har startet med spilling for 3. og 4.divisjon i helgen som var. De to øverste divisjonene spiller til helgen, og alle divisjonene avslutter mesterskapet på nyåret. Alle resultatene, spillstensiler og butler finner du via linkk på NBF sin side.

VI har fått med oss et fint spill fra 3.divisjon avd. K som spilte på Lillehammer. Jørgen-Petter Nermo fortalte det, og det er alltid morsomt når noen forteller gode spill som motparten har utsatt dem for.

Nermo (vest) spilte her mot Henning Lauritsen (nord) i runde 3. Vest åpnet med 3 hjerter og Lauritsen meldte 4 kløver. syd (Johan C. Skattum) sa 4 hjerter - kontrollmelding - og nord gikk på til slemmen 6 kløver. 

Det ser ut til at en spartaper ikke er til å unngå, og derfor at taper i trumf må unngås. Det går som du ser ikke siden øst har kongen dobbel. Men Lauritsen fant varianten etter hjerter ut til esset. Han splilte kløver til esset fulgt av tre runder ruter. Så ble øst spilt inn og måtte gi sparfavør. Østs alternativ er å spille ruter, men da trumfer spillefører hos syd og kaster spar 10. Det ble altså den uungåelige trumftaprern, men den tilsynelatende uungåelige spartaperen forsvant!

Småpent!

(Ps. En liten "kosmetisk" ekstravariant: Det kan være at spillefører etter kløver ess og tre ruterrunder bør sjele en hjerter. Hvis øst stjeler over er han innspilt på samme måte, og om han ikke stjeler over settes han inn på trumfkongen i neste stikk. Denne lille ekstravarianten er bare for å sikre seg at øst ikke har en hjerter igjen som han kan fri seg med idet han kommer inn på kløver konge, noe som er veldig usannsynlig at han har siden vest åpnet med 3 hjerter i sonen.)  

TILFELDIGHETER?

Mens mange norske bridgespillere kjemper i sesongens første serie-helg (3. og 4.divisjon) gjør vi her i bloggen et lite tilbakeblikk til Wuhan.

Denne gangen ser vi på noen spill fra World Transnationals som foregikk den andre uken mens de beste lagene kjempet i sluttspillet i nasjonsturneringene. I Transnationals er det likevel veldig høyt nivå. De fleste utslåtte VM-lag deltar vanligvis, og det kommer til mange sterke lag hvor internatsjonale toppspillerne som ikke er på et landslag, eller er fra nasjoner som ikke kvalifiserte seg til nasjons-VM er med. I Transnationals kan lagene ha spillere fra flere nasjoner.

Spillene du her får lese om illustrerer det faktum at av og til er resultatet på enkeltspill ganske tilfeldig. Kanskje gjør forskjellig system ved de to bordene at et lag kommer i en dårlig utgang som likevel fyker hjem pga. heldig sits, eller unngår en god utgang hvor alt sitter skjevt, og IMPene går motsatt vei av det som kan synes rettferdig. Andre ganger kan systemet gjøre at en kontrakt blir spilt fra motsatt side av hva de spiller den ved det andre bordet, og det kan være helt avgjørende.

Hvis du og makker har to jevne hender med til sammen 25 poeng, vil du ønske at dere spiller 3 grand av han med 16 poeng, eller han med 9?

Svaret er opplagt, normalt ønsker du at den sterkeste hånden er spillefører.

Hvis han med 16 poeng har Kx i en farge og han andre har bare småkort i den fargen er det enda mer opplagt. Slik var kortene i dette spillet fra Transnationals i Wuhan, men likevel var det en mye bedre sjanse for å vinne 3 grand hvis han med 9 poeng var spillefører.

Om vest er spillefører kan selvsagt kan nord spille ut kløver mot 3 grand og kontrakten har ingen sjanser. Ingen på nords plass spilte ut kløver, det var helt naturlig å spille ut spar. Da fikk spillefører ett ekstra stikk i den fargen og hadde fått en bra sjanse.

Med denne ruterkombinasjonen kan det ofte være riktig å spille ruter ess først, spesielt hvis man behøver kun tre ruterstikk. I dette tilfellet vet imidlertid ikke spillefører hvor mange ruterstikk han behøver, og det kan være fire ruterstikk å hente av og til hvis du spiller damen; hvis nord har K-10 dobbel, eller syd har tieren dobbel. Dessuten er det et poeng at du ikke ønsker å slippe inn nord siden kløverfargen er skummel om esset sitter bak kongen. Så du spiller ruter dame i andre stikk.

De som vant 3 NT stakk med spar knekt i stikk en og spilte ruter dame til kongen og esset. Så ruter til knekten og mer ruter. Syd kom heldigvis inn og spilte spar. Spillefører stikker den med esset og kan spille liten hjerter mot damen. Her kan det virke naturlig å spille hjerter dame fordi spillefører fortsatt er "redd" for den sårbare kløverfargen og ikke vil risikere at nord kommer inn hvis han har hjerter konge. Men kan det aldri bli mer enn to hjerterstikk. Hvis hjerter dame spilles kan det fortsatt lykkes med et skvisinnspill mot syd, men da en litt mer koplisert sluttposisjon enn det som i def følgende beskrives.

La oss si spillefører satser på hjerter konge hos syd og spiller liten hjerter mot damen. Syd kan ikke fyke opp med kongen, for gjør han det får spillefører tre stikk i fargen og totalt 3+3+3+0 = 9. Så syd legger liten hjerter, og damen vinner stikket. Spillefører er nå oppe i ni stikk og har et valg: kløver ess kan sitte hos nord, i så fall er det ni stikk ved simpelthen å spille kløver til kongen, men hvis syd har kløver ess må et innspill til.

Vinnervarianten er basert i at du plasserer syd med kløver ess, og innkasserer stikkene dine før syd spilles inn.

De flest stedene hvor spillet gikk slik så det slik ut mot slutten av spillet:


Ruterstikket tas, fulgt av spar konge. Hjerter ess og mer hjerter spiller inn syd, og han må gi spillefører det niende stikket for kløver konge. 

De som spilte 3NT fra øst sin side var nokså sjanseløse, normalt etter hjerter 10 i utspill. Det gir egentlig ingen favør (spillefører har jo to hjerterstikk uansett), og uten det sparstikket vestspillerne fikk i utspillet ble det for tungt. Spillet ga utgangssving i mange kamper.

I det neste spillet var det et spørsmål om hvor optimistisk man skulle være, og var man veldig optimistisk måtte man spille godt!

Hvilken kontrakt ville du likt å spille her?

Omtrent halvparten av N/S-parene var i utgang, og av de resterende spilte de fleste 6 ruter. Noen få var i 7 ruter.

Er det en god storeslem?

Hvis du svarer ja, hva om du vet at øst har en halvmeter med hjerter etter at han har sperret i den fargen, er svaret det samme?

Storeslem i ruter er ikke dårlig. Hvis sparfargen ikke sitter verre enn 4-2 går det greit å spille hjem tretten stikk. Syds to hjertertapere stjeles underveis, og den femte sparen kan godspilles om nødvendig med to stjelinger hos syd. Kløver ess er til slutt inntaket til sparkvisten som gir avkast før syds kløvertaper. Det er dog en hake ved foretagendet. Siden du må stjele de to hjerterne underveis må du også gå i gang med sparen før trumfene er tatt ut for ha overganger til å få tatt to sparstjelinger (hvis fargen sitter 4-2) og fortsatt ha inntak til å hente den godspilte sparen. Da kan det gå galt om sparfargen sitter 5-1. Og det gjorde den.

De som var i 7 ruter gikk bet med unntak av ved ett bord. Og 7 ruter kan faktisk vinnes selv med 5-1 sits i spar, men det må en skvis til mot vest.

Det kom normalt hjerter ut mot ruterkontrakt. For å få stjålet to hjerter må spillefører bruke en trumf og spar ess som inntak til syd. Etter å ha gjort det må spar konge spilles for deretter å stjele seg hjem å ta ut trumfen. Det går an (og bør kanskje gjøres, i alle fall i 7 ruter) å ta spar konge etter den første hjerterstjelingen hvor en trumf var brukt til overgang til syds hånd først, og da har spillefører flaks. Øst har ikke mer spar, men han har heller ikke mer trumf! Siden en trumfrunde er tatt kan altså ikke øst trumfe i andre runde spar, og spillefører stjeler seg hjem til hånden som nå bare består av trumf og kløver dame dobbel. Resten av trumfen tas, og vest blir til slutt «toast»:


På ruter knekt fra syd må vest kapitulere. Kaster han spar forsvinner kløver 10 fra nord og bordet står. Hvis vest kaster kløver forsvinner spar 8 fra nord og de to siste stikkene vinnes av spillefører i kløver.

Takk til Christian!

Christian Vennerød har som mange vel allerede har fått med seg gitt seg som landslagssjef for det norske landslaget i åpen klasse. Det gjør han etter sammen med en gruppe spillere (hans såkalte bruttotropp) har bragt Norge tilbake i verdenstoppen etter noen magre år.

Det er med andre ord en suksess-epoke som er over etter hans ti år som landslagskaptein. Men norsk bridge har ikke bare kommet tilbake i verdenstoppen, men også noe veldig bra å bygge videre på!

Christian er en litt annerledes leder. Han har en litt lett og ledig, leken stil, men også med helt soleklare mål og meninger. Absolutt ingen diktator, alle involverte ble lyttet til selv om «sjefen» til syvende og sist tok avgjørelsene. De som var i tvil om hvordan CV ville bli som landslagssjef da han tok over jobben på et vanskelig tidspunkt har fått svar, det fungerte!

CV kan gi seg som landslagssjef med god samvittighet!

Selv var jeg så heldig å få være med å jobbe med han ett av disse årene, og det var både inspirerende, lærerikt og morsomt. Etter det har jeg vært kontakt med landslagssjefen av og til, og det også har vært givende for en eks-nordmann på andre siden av jordkloden. Det er tydelig at spillerne som har vært med i denne perioden deler mine oppfatninger.

Les Kristian B. Ellingsens intervju med Vennerød etter at han "sa opp",  her.

Vel blåst, Christian

Parturnering - alle stikk teller!

Mange synes parturnering er veldig tilfeldig og at man er for avhengig av å få hjelp osv., og de samme spillerne hevder gjerne at lagkamp er «bedre bridge». Det er for så vidt riktig at selv svært gode spillere kan være prisgitt flaks noen ganger i parturnering, og kanskje oftere være avhengig av flyt for å gjøre det bra enn i lagkamp, men et er mer i dette enn som så.

I parturnering kjemper vi om samme antall poeng i alle spill. Derfor blir det fine bridgemessige poeng i nesten alle spill.

I lagkamp teller de store spillene mer, og det blir en god del spill som ikke betyr særlig mye, eller av og til betyr ingen ting.

Godt meldesystem og gode meldevurderinger er nødvendig for å gjøre det bra i begge turneringsformer, men slikt betyr klart mer i lagkamp.

Å spille kontraktene sine godt er også nødvendig i begge turneringsformer, men å være flink til å få fatt i ekstra stikk  er ofte sn større fordel i parturnering. I lagkamp betyr det ikke så mye om du får 420 eler 450 i din utgang, i par kan det være fra middles til topp. Derfor favoriserer partnering de som er gode «kortspellere».

Det er mange strategier i spill og motspill som er relevante når man spiller parturnering. Som nevnt er noen ekstra stikk veldig verdifulle selv om det dreier seg kun om bare ett overstikk, eller flere. En 3 ruter-kontrakt med ti stikk kan gi 100% om alle andre får bare ni stikk, og spillet teller like mye som om man melder en 7 grand som ingen andre har meldt og vinner den. Men det er en annen ting jeg vil nevne i dag, de dårlige kontraktene vi av og til havner i. Der er det mange poeng å hente!

Det er ikke til å unngå at vi kommer i noen dårlige, eller rett og slett håpløse kontrakter noen ganger. Poenget er imidlertid at vi er som regel ikke alene om å være i den kontrakten. I en stor parturnering blir vi sammenlignet med en haug med bord hvor kanskje de som sitter samme retning har havnet i den samme, elendige kontrakten. Vi kan dele score med dem, verdifulle poeng, eller vi kan snike til oss ett ekstra stikk og redde spillet selv om vi går en bet eller to (eller mer). Alt for mange spillere har en tendens til å gi opp når de ser kontrakten er håpløs og må ende med en bet, eller flere bet. Det er å gi opp muligheten for veldig mange «matchpoints».

Her skal du få se et godt eksempel fra en parturnering i helgen.

Makker og jeg var med til 3 hjerter etter vests 1 ruteråpning. Det viste seg etterpå at vi kan vinne 4 hjerter, men det er selvsagt ikke noen utgang. Ti stikk i hjerterkontakt kommer kun pga. av at trumfen sitter 2-2 og spar konge i saks. Det her er en delkontrakt, og normalt er det åtte-ni stikk i hjerterkontrakt.

Vest hadde vært med å doble et par ganger underveis, og øst hadde meldt 3 kløver. Over 3 hjerter ville ikke vest gi seg og sa 4 kløver. Den kontrakten kunne vi doblet og tatt en topp for et par-tre bet, men det klarte vi ikke da det så ut som om vest hadde enda bedre kort, eller i hvert fall bedre fordeling.

Antallet stikk skulle avgjøre hvor veldig mange poeng havnet.

Makker spilte ut hjerter ess. Fra nord sin side ser det naturlig ut å legge styrke, men er det riktig? Se på det bordet, og hvis du legger styrke vil du kanskje havne inne på hjerter konge i andre stikk, og det er ikke hyggelig. Det kan nesten ikke være feil å legge svakhet i hjerter her, og da har ikke syd med de kortene hos blindemann (vest) noe annet å gjøre enn å skifte til spar uansett hvilken sparbeholdning han har. Det kan fra nord sin side nesten ikke være feil med sparskift for forsvaret siden den ruteren i bordet er så truende.

Syd bør kanskje skifte til spar med den beholdningen uansett hva syd legger i første stikk?   

Og syd skiftet til spar dame. Spillefører la liten først, men prøvde så kongen i neste spar-runde, og esset tok det sparstikket. Så hjerter konge fulgt av nok som ble vunnet av syd. Han fant nå et fint motspill, den trettende sparen til trippelrenons!

Spillefører kunne ikke gjøre noe med det, og nord trumfet med knekten som ga den tredje beten. N/S er oppe på +150 for tre bet nå, men er det nok?

Nei, det var en lang rad med +170 på N/S sin side i dette spillet så +150 blir ikke N/S rik av.

Slik tenkte ikke spillefører. Han uffet seg og uffet seg og var ikke særlig fornøyd med makkeren sin som hadde sagt 4 kløver. Lite visste han om hvor mange poeng det sto om hvis ha

n bare skjerpet seg og spilte ferdig kontrakten best mulig.

Fra nord kom nå en ruter. Spillefører hadde lært sin fargeteknikk, honnør fra den siden med kortfarge (for eksempel som her dobbelton, esset først) og stakk med esset. Det var fullstendig feil bruk av en spilleteknikk som ikke var relevant i det hele tatt i dette spillet.

Han hadde gitt opp og sluttet å tenke.

Hva spillefører burde ha tenkt hvis han ikke allerede hadde avsluttet dette spillet var at trumfen kan sitte 3-1 fra start. Da er en finesse mulig etter å ha ha oppdaget at nord ikke har flere trumf. finessen kan selvsagt ikke tas på direkten da det er igjen kun tre kløver. Spillefører bør imidlertid i dette tilfellet se bort fra ruteren som en farge han disponerer, den er uvesentlig i denne sammenhengen. Ruteren er bare mulige inntak til både øst og vest. Derfor skal ha

n vinne ruterskiftet hos vest og legge ned kløver ess. Hvis begge følger er det bare å ta ut trumfen og si «tre bet», men siden nord ikke har flere trumf kan ha

n gå over til øst på ruter ess og ta kløverfinessen for «kun» tre bet. Siden han vant med ruter ess og så spilte kløver til esset ble det enda en bet. Syds trumfbeholding ble oppdaget, men nå måtte han over til øst for å ta finessen. Eneste sjanse var å spille ruter konge og ruter til stjeling, men da stjal syd over – fire bet.

Pluss 200 til N/S var verd 100%, ingen hadde vunnet utgang i hjerter. Det var imidlertid som nevnt en lang rekke +170.

Pluss 150 til N/S ville gitt litt over 40% til N/S, altså nesten 60% til den spilleren som helt unødvendig gikk den fjerde beten fordi han hadde gitt opp!

Så dagens (gode) tips er: Aldri gi opp sjansen til å få flere stikk selv om du spiller en tilsynelatende håpløs kontrakt!

(Ps. Det bør altså ikke bli fire bet, men for å få tak i de tre betene må i teorien syd spille ut spar dame. Etter hjerter ess og så spar dame kan spillefører legge liten to ganger fra vest, og nord blir inne i tredje sparrunde. Syd har da ikke noe inntak for å spille den trettende sparen som sikrer den tredje beten.) 

Markus Hansen Moe med norgesrekord?

Dette har blitt rapportert flere steder allerede, også her på NBF sine sider, men det tåles godt at det nevnes her også:

Markus Hansen Moe vant denne uken den landsomfattende simultanturneringen hvor det deltok hele 139 par. Det spesielle er at Markus er 8 år!

Markus (8) gikk helt til topps!

Markus som spiller for Helgeland Juniorbridgeklubb spilte med pappa Håvard Moe (Sandnessjøen BK) og de fikk hele 69%. Resultatene fra turneringen finner du her.

At en 8-åring vinner en bridgeturnering er uvanlig, og at han vinner en landsiomfattende turnering er sensasjonelt. Jeg vet ikke, men tipper det kanskje er norgesrekord?

Jeg er mektig imponert, men det er jeg neppe alene om å være.

  

Lindstrøm-Brekka vant Nærbøgiganten

Samtidig med Larvik sin jubileumsturnering i helgen gikk Nærbøgiganten av stabelen i Rogaland. Det deltok 33 par, og Mona Lindstrøm-Geir Brekka gikk til topps.

Hele resultatlisten, spillstensiler med resultat på enkeltspill osv. for denne turneringen finner du her.

I et av spillene i Nærbøgiganten fikk spillerne en påminnelse om at av og til har ikke de samlede antall honnørpoeng noen betydning i det hele tatt.

 

N/S har ikke mer enn 22 HP til sammen. Det er 3-4 poeng for lite til utgang skal man tro læreboka. Her står imidlertid slem i spar!

Det er av og til slik når en eller begge hender har voldsom fordeling, og det er tilpasning i en (eller to) farger.

6 spar er vel egentlig ikke noen opplagt slem, men det står tolv stikk med riktig spill. Det må imidlertid sitte snilt for å få tolv stikk, og det må spilles bra. I parturnering er det veldig viktig å få tak i ett eller flere overstikk selv om man er kun i utgang, og her er det mulig siden det sitter nokså snilt.

Med for eksempel hjerter ut mot 4 eller 6 spar vinnes med esset, så ruter ess med hjerteravkast. Det er ingen tapere om man ser kun på N/S sine kort, men ikke gjør den feilen å tro at dermed er det tretten stikk! Ofte gir ikke det å se på antall tapere det riktige bildet på hvor mange stikk det er. Noe må gjøres med potensielle taper, og du må ha stikk!

Kløverfargen må i dette tilfellet godspilles, og spillefører må ikke spille trumf. Hvis trumfen tas ut i to runder kan kun en kløver stjeles hos syd. Da må Ø/V få to kløverstikk senere før den femte kløveren blir godspilt som det ellevte stikket.

Riktig spill er å stjele tre kløver hos syd, eller stjele to. Det gir faktisk samme resultat. Stjeles tre kløver blir nords femte kløver godspilt, men da må det jo stjeles med to store trumf hos syd, og forsvaret får i så fall ett stikk i trumf. Hvis kun to kløver trumfes har forsvaret igjen en stor kløver (vests fjerde kløver). Da kan spillefører få tatt i trumfen med to store trumf og unngår trumftaper. Han/hun har nok trumf igjen til at det kan gis bort ett stikk i kløver før resten tas.

At det går å vinne tolv stikk selv etter en trumfrunde (to kløver trumfes og ett kløverstikk gis bort) betyr at det kan vinnes tolv stikk også om det spilles ut trumf.

Slem står altså, men det skal ikke mye skjev sits i spar eller kløver til før det er umulig å vinne mer enn ti eller elleve stikk.

Ett par tok toppen N/S for 6 spar med +980. Nest-topp gikk til et par som spilte 4 spar med tretten stikk. Det skjedde fordi øst spilte ut kløver mot 4 spar. Da gikk kongen på draget i første stikk over syds knekt, stukket med esset. Dermed behøvde spillefører kun å trumfe to kløver før fargen var godspilt (damen kom på da den andre kløverstjelingen ble tatt). En stor trumf var i behold hos syd, altså ble det ikke trumftaper heller, og nesten alle poengene for +510.

At det ga godt over 60% å spille 4 spar med tolv stikk viser hvor viktig det er å få med seg stikkene i parturnering. Å ramle ned på elleve stikk ga langt under middels.

Feltet ignorerte korrekt lærebokas "regel" om 25-26 poeng for utgang. Foruten det paret som var i slem var alle de andre N/S-parene i utgang med unntak av ett eneste par som stoppet i delkontrakt.  

Nye verdensstjerner (?) og bridgens fremtid

At gjennomsnittsalderen for bridgespillere stadig stiger er et faresignal. Mange er bekymret for bridgens fremtid.

I dagens «computerverden» er det så mange tilbud for barn og unge at bridgens utfordring med å rekruttere er vanskelig.

Ser det egentlig bare mørkt ut for bridgens fremtid?

Jeg tror ikke det.

Det kommer antagelig til et metningspunkt når det gjelder alskens nymotens aktiviteter (som oftest på nett), og det viser seg at de som kommer borti vårt spill blir fenget.

Det handler altså om å få frem budskapet: Bridge er et fantastisk spill!

Det jobbes godt både i Norge og andre steder. Internasjonalt pågår en kampanje kalt Keep Bridge Alive som får stor oppmerksomhet. I Norge jobbes hardt mange steder for å få med barn og unge i bridgen. Dette er selvsagt veldig viktig, jobben på grasrotplanet må gjøres hvis bridgen skal overleve som verdens mest populære spill.

Det er flere lyspunkter. I den etablerte bridgen for de som har spilt en stund er det faktisk veldig mange unge spillere. Og de er veldig dyktige. De etablerte stjernene utfordres.

Disse nye «to-be-stars»-spillerne kan brukes i promoteringen. Ikke at unge nybegynnerne skal forespeiles at det er bare å lære seg bridge så kan man (enkelt) få bli med på turer og delta i mesterskap osv. Det er det kun et lite mindretall som får oppleve, men at slike mesterskap finnes og at det er en «sport» med spennende og høy intensitet fenger.

Både i Norge og internasjonalt er det en haug med unge toppspillere som allerede har etablert seg og utfordrer de «gamle» toppspillerne.

De største stjernene har neppe tenkt å gi seg. Vi får nok se Helgemo-Helness, Meckstroth-Rodwell og andre på topp av flere lister i mange år fremover. De unge står imidlertid klar til å ta over som de ypperste verdensstjernene. I Norge har vi Espen Lindqvist som fortsatt er ung, men allerede er et av de store navnene. Makkeren hans Boye Brogeland er heller ikke gammel, og han er et av de største navnene i internasjonal bridge. Ikke så langt bak disse kommer flere veldig unge spillere som allerede har bemerket seg internasjonalt, for eksempel Christian Bakke. Både han og Tor Eivind Grude som Bakke har spilt med en god del internasjonalt er allerede kjente navn i det internasjonale bridgemiljøet. Det er flere andre også.

Christian Bakke - en av de som er klar til å ta over etter de etablerte verdensstjernene

«Down Under» hvor jeg befinner meg er det en ganske stor gruppe med den type spillere. Her i New Zealand har vi Matt Brown (23) som er nevnt tidligere her i bloggen. Allerede for tre år siden debuterte han internasjonalt med flott spilling og bra resultater. Det er få forunt å få spille VM når man såvidt har passert 20 år, og enda sjeldnere å gjøre det godt. Makkeren hans er rundt tretti (Michael Whibley). Min nye makker i New Zealand, Nick Jacob (29) er et lignende talent. I Australia er det en haug med spillere på omtrent samme nivå. De tar snart over fullstendig på hjemmebane, og mange av dem har allerede en bra plass i det internasjonale miljøet, flere med proffkontrakter.

kkk

Michael Whibley (t.v.) og Liam Milne da de innkasserte IBPA-priser i september

Finalen i Spring Nationals forleden i Sydney, Australia var preget av denne typen spillere selv om det ene laget hadde med noen veteraner. Her skal du få se et spill hvor Liam Milne viste hvordan toppspillere hele tiden leter etter muligheter de fleste ikke tenker på. Milne er fra New Zealand, men han har som (dessverre) mange andre unge forflyttet seg over til Australia. Som noen kanskje har fått med seg innkasserte Milne IBPA sin journalistpris både i 2018 og 2019. Litt uvanlig å etablere seg som bridgejournalist når man fortsatt er kun i tyveårene, men han kan sannelig spille selv og.

N/S stoppet i 3 hjerter etter at nord disiplinert kun inviterte (2NT) til utgang. Ved det andre bordet endte N/S i 4 hjerter og gikk to bet.

Det er muligheter for å holde hjerterkontrakt til syv stikk om Ø/V får med seg kløver ess og to kløverstjelinger, to sparstikk og en sparstjeling.

Mot 3 hjerter spilte Ashley Bach, en annen relativt ung toppspiller ut kløver ess – blink. Så fortsatte han med sin minste kløver til stjeling. Det var Lavinthal for ruter, og det virker naturlig fra hans side å be om laveste rangerte farge tilbake siden han har ruter ess. Han vet jo ikke at makkeren har kun en trumf. Beste motspill kan godt være ruter til esset og nok en kløverstjeling.

Øst trumfet i andre stikk og spilte ruter 10 til vests ess fulgt av nok en kløver. Men det ble feil, øst kunne ikke stjele.

Kanskje er østs ruter 10 en indikasjon på at han ikke vil ha mer kløver. Hvis begge oppfatter det slik ville en liten kløver (Lavinthal) si "gi meg en stjeling til". Dette er dog litt komplisert og må være avtalt da normalt når man skifter til en ny farge er det invitt (inni spillet). Noe å diskutere med din faste makker, kanskje? Burde øst rett og slett tatt for spar ess før han spilte ruter? Han ser jo vests ruter sitter foran, og han vet han ikke kan stjele en tredje runde, et motspill makkeren sikkert kommer til å satse på. Hvis han gjør det (tar for spar ess) får ikke Ø/V med seg sparstjeling, men de får i alle fall tatt de fem første stikkene - en bet.

De tok altså ikke de fem første, men det ser ut som om det ikke koster noe, for spillefører har kun ett avkast for spar. Milne så imidlertid en mulighet da han vant for kløver konge i fjerde stikk – en innspillsmulighet. Han kjørte igang med trumfene sine, og slik så det ut før den siste (merk at spillefører har latt ruter K-J ligge hos blindemann uten inntak): 

 

Så kom den siste trumfen og vest var i klemma. Da han kastet en spar for å holde to ruter var Milne ovenpå og kastet en spar fra nord. Han spilte med tre kort igjen spar til vests single konge, og avslutningen var ruter fra vests D-4, og spillefører kunne ta finessen med knekten og vinne de to siste – ni stikk.

Bach er til vanlig en knallgod spiller, men hans avkast da han skulle ned på tre kort var en tabbe. Han likte ikke å kaste ruter, men hvis spillefører har ruter igjen på hånden fyker jo 3 hjerter hjem uansett via ruterfinesse, og det kommer spillefører til å satse på. Så vest burde gitt opp ruteren, og forsvaret får de to sparstikkene.

Vunnet spill til de yngste, men Bach sitt lag vant til slutt finalen med bla. superveteran Ron Klinger på laget. Han er 77 år, så kanskje de eldste fortsatt er eldst…?

Bridge på Borhaug barneskole!

På Borhaug barneskole i Farsund kommune har 3. og 4.klassingene tilbud om litt uvanlig undervising etter skoletid på mandagene. De lærer om bridge! 

Særlig blant 3.klassingene (ble først annonsert for dem) er det et stort flertall av elevene som så langt er med, og kanskje kommer det med flere etter hvert.

Helge Mæsel, Siri Sandnes og Marianne Harding underviser, og tiltaket er veldig populært. Forrige mandag var avisa på plass og gjorde en reportasje om opplegget (Lister24.no). 

Marianne Harding forteller at et av målene er en buss med unger fra Borhaug til juniorleiren i 2021.

Kjempebra opplegg!

Marianne Harding sier: "Vi har skrevet ned opplegget om noen har lyst til å prøve på noe lignende".

Forhåpentligvis vil flere følge opp med slikt andre steder i landet. Det foregår som tidligere meldt undervisning noen flere steder i Norge, og har du historier om slike flotte tiltak som kanskje ikke har fått noe særlig publisitet, send noen ord!

Marianne forteller om bridge til lydhøre barn på Borhaug barneskole

 

Veteraner vant i Larvik

I helgen gikk Larvik BK sitt 80 års jubileumsarrangement av stabelen med par- og lagturnering.

Vinnere av parturneringen som bestod av 48 par ble Knut Kjærnsrød og Per Bryde Sundseth (Nøtterøy BK). Det er et skikkelig veteranpar, til sammen er de 152 år!

Knut og Per har opp gjennom årene mange gode resultater i bridge. Knut er dog de siste årene av mange kanskje mest kjent som en glimende bridgejournalist, og begge to som organisatorer av bridge ferier. De kan åpenbart fortsatt spille god bridge!

 

Her er også Knut (t.v.) og Per på vei til topps!

Resultatene fra parturneringen finner du her.

I lagturneringen vant lag LoVe soleklart. Jeg vet ikke om lagnavnet har noe å gjøre med den engelske betydningen av ordet, men det henspeiler vel mest på hvor majoriteten av laget kommer fra (Lofoten og Vesterålen krets). På vinnerlaget spilte Kristian B. Ellingsen, Peter Marstrander, Ståle Digre og Olav Ellingsen. Resultater og informasjon om spill osv. i lagturneringen finner du her.

Her er et spill fra parturneringen:

 

Øst åpnet ved mange bord med 1 grand (15-17). Idet motparten åpner med en sterk grand, er det ikke så lett å komme i utgang. Og det er vel heller ikke ofte egen side har utgang, men i dette tilfellet er det gode muligheter både i 4 hjerter og 4 spar!

Vinnerparet hadde (kanskje) en sjanse til å la motparten spille delkontrakt, men de var med til 3 kløver som Ø/V (vest spillefører). N/S var tøffe, og de doblet denne kontrakten. I 3 kløver mister man litt kontrollen siden trumfen sitter 4-1. Det endte med +500 til N/S. Det resultatet var imidlertid kun litt under middels for Knut og Per, mange hadde høyere score N/S i utgang, og/eller doblede kontrakter som føk hjem. Toppen gikk til Håkon Gjeterud-Tor Gjone som noterte +1190 for 4 hjerter doblet med tolv stikk! Hvor det tolvte stikket kom fra kan man bare gjette seg til, og min gjetning går i favør av ruter 5 etter at motparten, oppgitt over at den doblede kontrakten var i ferd med å fyke hjem forsaket seg?

I 4 hjerter (og 4 spar) går det ganske greit å få ti eller elleve stikk fordi hjerteren sitter så snilt plassert, selv om den sitter 4-1.

I tillegg til monster-scoren 1190 var det et par doblede utganger til som gikk hjem, og ved ett bord 3 hjerter doblet vunnet med et overstikk. Å vinne +650 for utgang med ett overstikk ga 75%, og de som kom seg i utgang og fikk ti stikk noterte også bra over middels. Å stoppe i utgang ga litt under hvis man fikk tak i elleve stikk, mens de som kun fikk tak i +170 måtte nøye seg med 23% på spillet.

HYGGE, SOL OG BRIDGE I ALBIR

I øyeblikket er en stor gruppe med nordmenn i Albir (Spania) på bridgeferie. Arrangementene startet 13.10, avsluttes 25.10. Det spilles flere sesjoner hver dag med forskjellige typer turneringer.

Arrangør er Solklubbben BK som er ment som en bridgeklubb for «sydenreiser» i Solgruppens regi. Solklubben Bridgeklubb er medlem av Norsk Bridgeforbund, og tilhører NBF Salten Bridgekrets.

Her et spill fra bridgen i Albir hvor utspillet var veldig avgjørende:

:

La oss si du skal spille ut mot 4 spar spilt av øst. Vest har vist en meget sterk hånd med kløverfarge. Øst har vist 5+ spar, og senere fått støtte i den fargen.

Hva velger du?

Det er temmelig nomalt/opplagt å spille ut den single kløveren.

Hva om kontrakten er 6 spar?

Da er det IKKE opplagt med kløverutspill i det hele tatt fordi du har ett ess selv. Makker har ikke kløver ess (om de ikke har meldt slem med to ess borte), så kløverstjelin i sparslem kan du ser bort fra når du har slike kort. Kløverutspill gir også en fare for at du hjelper dem med å rulle opp makkers beholdning i den fargen.

Det er likevel ikke opplagt hva som er riktig utspill mot 6 spar. Hjerter? Ruter ess?

Jeg er «ess-utspiller» mot slem selv om jeg saktens kan innrømme at det ikke alltid er blink. Selv om det av og til gir dem kontrakten er det trolig oftere at du enten kan bete slemmen med essutspillet (får tak i det stikket før taperen deres forsvinner), eller at det er gullkantet i parturnering å få fatt i det ene stikket før det er for sent, i stedet for gi dem overstikk. Slik så hele spillet ut:

:

Nils og Gry Helde tok toppen N/S ta ruterutspillet ble funnet mot 6 grand som gikk fire bet, +400. Det var den ensete scoren på N/S sin side.

Fem par meldte og vant slem da ruterutspillet ikke ble funnet.  Det ble faktisk tretten stikk ved alle bord unntatt der 6 grand ble betet!

Utspill er ofte litt bingo, men de som har spilt noen år husker kanskje den ikke akkurat vitenskapelige regelen «Ruter ut mot alle slemmer». Velkjente Roy Kristiansen (RKK) sa ofte det, men jeg mener å huske at det var Per Løwe som lanserte uttrykket?

Per Løwe: Ruter ut mot alle slemmer!

Løwe er foressten i Albir. Hva resultatet ble ved hans bord? Han satt imot 4 spar og noterte -710, motparten vant tretten stikk. Det var imidlertid utspill mot utgang! Hvis de hadde meldt slem ville du vel funnet ruterutspillet, Per?

DE VANLIGE SPILLENE (m/video)

I denne videoen blir du påminnet om at det er haugevis med poeng å hente i de vanlige, egentlig ganske enkle og dagligdagse spillene. Det er i den typen spill det forsvinner mest poeng!

«Avisspillene» er ikke frekvente. Det å ta med seg alt i spill som egentlig ikke er så vanskelige er veldig verdifullt. Her er det for de aller fleste bridgespillere et stort forbedringspotensiale!

Videoen som kanskje er mest for vanlige klubb- og turneringsspillere varer ca. 20 minutter)

IBPA AWARDS 2019

Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

 

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?

 

"TA NÅN STIKK SÅ FORSVINN DET NÅN STIKK"

Dagens to spill er ikke av typen hvor kontrakten kan spilles hjem hvis det spilles teknisk godt, eller korrekt om du vil. Det er nemlig kontrakter som egentlig bør gå bet. Bridgens daglige liv er imidlertid full av spill som det burde blitt bet i, men kontrakter fyker hjem likevel.

Når det skjer, er andre spillere kjappe til å si: «Huff så heldig han/hun flakskallen/flakskjerringa er, de tok beita mot meg".

Ja, det kan virke som noen har mer flaks enn andre. Jeg kunne ha nevnt et par norske toppspillere,  som andre mener har så mye flaks. Sannheten er imidlertid at noen spillere er flinkere i spilleføringen til å skjule hva slags kort de egentlig sitter med, eller dra nytte av de vanskeligheten motspillerne kan få hvis det spilles på en lur måte. Så når det ofte er de samme spillerne som får til slike «flaks-spill» er det ikke nødvendigvis alltid flaks.

Overskriften sikter til et godt gammelt «ordtak» når det gjelder å spille grandkontrakter. "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk" (trøndersk; for de uinnvidde, nån betyr noen...)

Det er et godt tips! Alle vet hvor forferdelig vanskelig det er å spille motspill når man må gjøre en rekke avkast på spilleførers farge.

Her er et spill fra en turnering i forrige uke: 

Du har åpnet med 1 grand (15-17), kanskje feil, kanskje riktig. Det er ikke teoretisk feil å åpne med 1 ruter heller, men jeg tror å få vist styrken er helt ok med såpass bra dobbeltoner.

Din makker meldte vel feil da han brukte Stayman og sa 2 grand neste gang. Det mangler litt for det, og da åpneren har nok til å ta imot invitten som jo 2 grand er i den sekvensen, endte det i en for hard 3 grand. Men det er ikke over før det er over! Vest spiller litt overraskende ut ruter 8 som du vinner, og øst kaster spar 7. Det er klart at med spar ut ville denne kontrakten vært håpløs, men det er ikke så veldig stor sjanse for ni stikk etter ruter ut heller. Du har kun 1+1+5+0 = 7 stikk fra topp. Hvor kan det hentes to ekstra stikk? Det er en sjanse i hjerter, men da må øst ha K-J tredje. Da kan to ekstra stikk godspilles i den fargen ved å spille liten mot damen. Om det sitter så gunstig og øst tar for kongen vil senere knekten falle og du får stikk for både hjerterdamen og tieren. Legger han liten vinner du med damen og dukker en hjerter til hans knekt, og senere faller kongen slik at tieren blir det niende stikk. Men det forutsetter altså spesifikt K-J-x hos øst. Hvis vest har K-J-x går ikke dette. Liten til damen vinnes av vests konge. Senere kan du ta finesse med tieren, men øst tviholder nå på den fjerde hjerteren så du får kun to hjerterstikk for esset og tieren. Kan øst ha K-J-x? Det er mulig, men er det sannsynlig etter ruter ut? Ville ikke vest ha spilte ut hjerter om han hadde fire små i den fargen? Vel, det vet du ikke sikkert, men hvorfor spilte han ut fra en svak minorfarge hvis han har fire hjerter? Riktignok meldte nord Stayman, men utspilleren vet jo ikke at nord har fire hjerter for det. Det ser veldig ut som om vest har «litt her og litt der» og ingen farge han egentlig har lyst til å spille fra. Jeg tror det er en dårlig sjanse det med den gunstige hjertersitsen og tror å ta i bruk det gamle trikset «ta nån stikk så forsvinn det nån» stikk gir bedre muligheter. Slik så hele spillet ut:

Ruterstikkene ble tatt med dsamme, og øst kom tidlig i trøbbel. Det er ikke lett for han, men han syndet for så vidt mot en viktig regel da han etter hvert ga opp en hjerter ved å kaste syveren. Regelen jeg sikter å holde like mange kort i en farge som du ser spillefører rår over.

Her var østs fjerde hjerter en stopper samme hvordan spillefører angriper fargen. Og om spillefører i andre stikk spiller hjerter til damen og vests konge blir det litt lettere for øst å se at den fargen må han tviholde på for ikke å gi spilefører stikk for hjerter 3 (eller 2).

Etter at øst hadde kastet en hjerter var det imidlertid i orden ved å spille hjerter dame. Vest dekket med kongen, og siden det ikke lenger er noe inntak hos nord må vest foræres det stikket. Samme hva han så spiller blir det utgang til notering. Om han skifter til kløver kan de ta tre stikk der (liten til kongen og knekten tilbake, men det blir bare tre stikk på dem i den fargen), men ikke mer enn tre. Om vest skifter til spar konge vinner syd og spiller hjerter til tieren. Så hjerter ess som tar ut resten av hjerteren fra motparten, og hjerter 3 (eller 2) gir det niende stikket. Det imidlertid ikke alltid riktig å følge det nevnte tipset, spesielt ikke hvis det er ikke dreier seg om en lang farge. Her er et spill fra samme turnering, igjen 3NT hvor motspillerne har beten. Her var det viktig at spillefører tenkte annerledes enn i det forrige spillet:

Etter 2 grand i åpning fra vest (20-21) er det ikke veldig ofte riktig å bruke Stayman med slike kort som øst har her. En vanlig strategi blant toppspillere er å gå for grandkontrakt som svarer til grandåpninger med 4333 fordeling. Det er sjelden noe ekstra i trumfkontrakt (ingen stjeleverdi hos svarhånden), selv om det i teorien kan være det. Av og til er det lettere å skrape sammen til ni stikk i den typen spill enn å vinne ti stikk i trumfkontrakt med to jevne hender. Hvis det går 2NT-3NT er sjansen størst for å vinne denne utgangen. Nord spiller ut kløver dame. Hvordan spiller du? Er dette et tilfelle hvor «ta nån stikk» osv. er tingen, dvs. innkassere sparstikkene?

 

Nei! Her må du for all del ikke "vise frem" hva du har!

Det er lett å se med alle kort åpne at N/S kan ta fire ruterstikk og hjerter ess. Men husk, det ser ikke motparten!

Det er opplagt at du må ha tak i hjerterstikkene for å komme til ni stikk og må forsøke å spille slik at det ikke blir for enkelt å finne ruterskiftet idet de er inne på hjerter ess. 

Du bør vinne med kløver ess selv om det er fristende å vinne med kongen for å ikke fortelle syd hvem som har esset (nord kan jo noen ganger ha AQJ på topp i fargen sin). Du bør imidlertid beholde kløver konge som sikkert inntak til den fjerde hjerteren og vinner derfor med esset.

Her blir det helt galt å ta sparstikkene først. Hvis du vinner med kløver ess og tar sparstikkene før du spiller hjerter konge har du fortalt alt for mye til motparten! Syd kommer inn på hjerter ess etter fire sparstikk er tatt fulgt av hjerter konge. Da bør motspilleren klare å tenke slik:

Spillefører har allerede vist 9 HP i spar, 5 HP i hjerter og 4 HP i kløver, totalt 18. Han kan kanskje ha ruter ess også, men det blir 22 HP totalt. Og har vest mot formodning ruter ess så står jo kontrakten uansett.

Det er mye mer sannsynlig at spillefører ikke har det kortet så skift til ruter er egentlig temmelig opplagt, med bet som resultat. 

Hvis derimot spillefører er flinkere til "¨skjule korta sine" vinner han kløverutspillet og spiller hjerter med det samme. Syd vinner med esset, men nå vet han ikke noe om de ni poengene den skjulte hånden (vest) har i spar! I den situasjonen kan godt fortsettelse i kløver være riktig fra syd. Kanskje finner han ruterskiftet, men da har i alle falle gjort alt du kan for at han ikke skal finne det! Og gjør han ikke det og hjerterfargen som her viser seg å gi tre stikk har du dine ni stikk (4+3+0+2). 

Hva er nøkkelkortet?

I helgen gikk lagturneringen Scandic Maritim Cup av stabelen i Haugesund. Det deltok 33 lag, og Bergen Akademiske BK (BAK) vant overlegent med spillerne Tor Bakke, Jim Høyland, Christian Bakke og Bjørn Olav Ekren. 

I et av spillene fant Christian Bakke et spektakulært poeng i spilleføringen.


Nord er i 4 spar etter at vest åpnet med 1 hjerter i tredje hånd, og nord hoppet direkte til 4 spar. Ruter konge kommer i utspill. Kan du ved å se på kun N/S sine kort se hva som nøkkelkortet her er du en fantastisk spiller/analytiker.

La oss se på alle fire hendene. .


Bakke stakk den utspilte ruter konge med esset.

Det ser unektelig svært vanskelig ut i denne utgangen, men kløverfargen gir håp for å bli kvitt flere tapere, og at ruteren faktisk sitter 1-6 hjelper på siden øst ikke har noe inntak.

Fortsettelse ble kløver konge. Hvis vest stikker den går det greit for spillefører. Han kommer over til syd på spar konge og kan ta to store kløver med avkast av en ruter og en hjerter, så enda en kløver. Vest kan da trumfe, men det går på bekostning av trumfstikket hans, og det blir ti stikk.

Vest fant imidlertid beste motspill da han lå unna med esset da kløver konge ble spilt. Da får spillefører ingen kløvertaper, men i stedet får han flere tapere i rødfargene.

Etter at kløver konge ga stikk spilte Bakke spar 5 (merk det, ikke toeren!) til kongen og kløver dame som ble dekket med esset og trumfet hos nord. Hva han trumfet med? Hva spiller det for noen rolle, spør du kanskje?

Jo, spillefører må trumfe med sekseren (eller en høyere spar) og gjemme spar 2 for å vinne kontrakten! For nå blir fortsettelsen spar ess og mer spar. Normalt vil da vest ha igjen spar dame-knekt og får to trumfstikk, og han er etter de stikkene innspilt og må spille unna hjerter konge. Hjerter dame gir det «livsviktige» inntaket til syd, og kløverstikkene gir avkast for de resterende taperne i rødfargene. Spillefører taper to stikk i spar, ingen i hjerter og ingen i ruter, og etter denne utviklingen ingen taper i kløver(!). Så det blir elleve stikk på denne måten, ti stikk hvis vest vinner med kløver ess tidlig!

Å lasjere med kløver ess var imidlertid et godt forsøk, for vest har et mottrekk mot innspillet. Eller han har enda et godt forsøk i alle fall:

Vest kan legge en stor spar under spar ess. Idet spillefører fortsetter med spar har i så fall vest en stor og en liten spar igjen og kan forsøke å sette inn nord igjen. Det koster vest ett trumfstikk, men motspillerne får om det lykkes tre stikk tilbake! For i så fall er det nord som blir innspilt og må spille hjerter eller ruter, og spillefører ender opp med å tape to stikk i hjerter, ett i ruter, kun ett i trumf og totalt fire tapere - en bet i kontrakten.

Å kvitte seg med en stor spar under esset og med vilje gi bort et av trumfstikkene sine er et vakkert motspill av vest, men siden Bakke var så forutseende at han spilte spar 5 til kongen og trumfet kløver med sekseren har han enda et mottrekk som gjør at alle vest sine forsøk var forgjeves. Slik ser nemlig kortene ut idet spillet har gått slik, og vest har prøv å få til et fantastisk motspill:

Vest har altså dukket med kløver ess (beste motspill) og elegant fulgt med en stor spar under esset. Idet nord spiller spar 10 vinner vest med damen og forsøker å fri seg med treeren. Men Bakke har gjemt unna toeren (!) til denne situasjonen og følger enda mer elegant med den under treeren! Dermed blir vest fortsatt inne. Han ville ikke ha mer enn ett trumfstikk, men ble tvunget til å få to og må gi spillefører den nødvendige hjerterfavøren til slutt.

Hvis da du leste starten av denne artikkelen og fikk spørsmålet mitt om hva som var nøkkelkortet kjapt sa spar 2 kan du sende meg en e-post, for da kan jeg veldig godt tenke meg å spille en turnering med deg...

 

 

 

VM: Total europeisk dominans

Europa dominerte VM i Wuhan fullstendig. Titlene i alle de fire hovedturneringene gikk tll SONE EUROPA! 

Russland vant mixed teams, og i tillegg til de norske bronsevinnerne i Bermuda Bowl ble det en stor avslutningsdag for Skandinavia da Sverige vant gull i dameklassen og de danske seniorene vant veteranklassen. BÆRRE LEKKERT!!!

 

 

 

Velfortjent bronse til Norge

Det ble en uhyre spennende avslutning for Norge i EM. Som de fleste bridgeinteresserte nordmenn nå har fått med seg endte det med knepen seier over USA 1 i bronsefinalen. Norge ledet kampen hele veien, men mot slutten ikke med mer enn at medaljen godt kunne glippet på målstreken. Det holdt! 

De norske spillerne og norsk bridge som sådan fortjener dette. Det er klart vi hadde et visst håp om enda edlere metall da Norge overbeviste i kvalifiseringen og feide Italia av bordet i kvartfinalen. Så kom den triste semifinalen mot Nederland i semien. Norge møtte Nederland over to dager hvor de var helt umulige, og det endte med skikkelig bank for de norske gutta. At de reiste seg og spilte en meget god bronsefinale etter behandlingen de fikk i semifinalen er meget sterkt. Det viser en enorm mental styrke i laget. Mange ville fått en knekk i selvtilliten, og det var ikke hvem som helst de skulle opp mot i bronsefinalen, USA 1.

Det som skjedde vitner om et LAG, og det med store bokstaver.

Nils Kåre Kvangraven postet en kommentar da skuffede nordmenn kommenterte på Facebook etter nederlaget mot Nederland, han sa: "Vi vinner som et lag, vi taper som et lag". Allan Livgård skriver i en "takk før støtten" kommentar samme sted: "Dette er en kollektiv triumf". Han skryter av makker og lagkamerater og støtteapparet. NPC Christian Vennereød og Coach Sten Bjertnes skal ha sin del av æren for å holde laget samlet i stormkastene, i periodene hvor det ikke går helt på skinner. Men på skinner gikk det egentlig mesteparten av mesterskapet. Noen feilskjær må det bli på dette nivået. Men stort sett presterte det norske laget opp mot sitt aller beste, og det ga den første norske medaljen i Bermuda Bowl siden 2007.

I tillegg til nevnte Kvangraven og Livgård spilte som de fleste vet Terje Aa, Ulf Tundal, Boye Brogeland og Espen Lindqvist på bronselaget.

Kari-Anne Opsahl gratulerte på Facebook med å si "follk i hele bridge-Norge er stolte av dere". Det har hun absolutt rett i. Gratulerer her fra New Zealand også! Hva pssser bedre enn å ta med en "kjedelig" delkontakt etter en dramatisk bronsefinale? Vel, normalt skrives om slemspill, vanskelige utganger og doblede kontrakter. Men i så jevne kamper kan godt spill som dette avgjøre hele greia. Det var nære på at det gjorde de i går!

 

 

Kampen endte med 9 IMPs seier for Norge, og noen av spillene mot slutten kunne gjort at det ble 1 IMP seier for det ene eller andre laget, eller uavgjort. I slike kamper er det ingenting som heter at i lagkamp teller ikke overstikk (noe særlig), en ekstra bet osv. betyr ikke mye. Nei, hvert enkelt IMP kan være avgjørende.

Her var kontrakten 3 hjerter ved begge bord. Norges spillefører gikk en bet etter å ha toppet hjerteren og ett stikk i hver majorfarge, to ruterstikk og ett i kløver.

Rodwell-Mexktroth har i 20-30 år vært regnet som et av verdens aller beste par, og i alle fall blant mange amerikanerne som verdens beste par. Og de er selvsagt veldig gode. Jeg fryktet det verste da Boye var i en veldig stygt utseende 3 grand doblet hvor det kunne se ut som amerikanerne kunne hente +1100. Motspillet klikket imidlertid endel, og Boye kunne til slutt skrape sammen hele syv stikk, -500. Det var ikke noe stasspill for Norge, men likevel...

I dette spillet synes jeg Rodwell burde gjort det bedre, ja jeg tør å si det her - på norsk - han surret vel bort et stikk?

Det han gjorde var vel at han spilte på at Lindqvist hadde spilte veldig dårlig i mot, og det skjer ikke så ofte. Mot hans 3 hjerter har Ø/V har to ruterstikk, og da Boye (vest skiftet til spar fikk den gå til østs konge. Espen fortsatt med spar til syd dame. Rodwell la ikke unaturlig ned ess-konge i hjerter og kontrakten kunne ikke vinnes. Det er imidlertid fare for to bet om han spiller kløveren feil. Som det sitter løses den fargen med en taper med liten fra nord til tieren og kongen. Senere faller damen under esset. Men fargen kan jo sitte annerldes, og bare de som ser på vet helt sikkert hvordan kløveren skal spilles.

Rodwell fridde seg med en tredje runde trumf til østs dame. Derfra kom nok en spar. Nå var en perfekt eliminasjon utført. En innspills-situasjon! Men det er en felle, en slags gresk gave han har fått.

Hos nord og syd er det igjen trumf, og ellers bare kløver, A-10-7 hos syd (en kløver forsvant på spar ess) mot knekten fjerde. Rodwell spilte kløver til tieren og Boyes konge. Boye må spille kløver tilbake, ruter ville vært til dobbeltrenons og kan stjeles hos nord med kløveravkast fra syd. Boye spilte kløver 6 og Rodwell fikk et valg, kunne vest ha K-Q-x fra start? Knekten eller liten? Overaskende ba han om knekten, altså spilte han på at Boye hadde K-Q-6 fra start. Dermed ble det to kløvertapere og to bet, -100 mot -50 for Norge ved det adnre bordet,  og 2 IMP til Norge. De IMP'ene kunne godt ha vært avgjørende til slutt.

Hvorfor er Rodwells kløvervalg feil spilt?

Hvis Espen (øst) hadde hatt to små kløver ville han garantert ha skiftet til kløver for lenge siden! Han hadde to sjanser, da han var oinne på spar konge og da han var inne på hjerter dame. Derfor sitter ikke kløveren slik Rodwelll spilte på at det satt.

At samme par (Rodwell-Mexkstroth) ikke fant en utgang i spar i kampens nest siste spill var mer avgjørende, og overraskende. Og ikke minst velkomment. Det var en ganske hardmelt 4 spar, men en normal utgang. Livgård-Aa var i 4 spar. I den kontrakten kunne det blitt et prekært hjertervalg, men da utspillet slapp inn spillefører med det samme hadde han ingen problemer med å vinne ti stikk uten noe valg.

Boye kom seg med i meldingene etter 1 kløver-1 ruter (Presisjon) med en dobling (antagelig for å vise ruter) uten særlig med kort i det hele tatt. Det gjorde at Espen kunne sperre med 3 ruter. Overraskende var det nok til at det amerikanske paret ikke fant spartilpansingen, og de endte i 4 kløver med ti stikk. Spillet ga 10 IMP til Norge, og du husker vel seiersmarginen?

 

Det var kun minutter før vi kunne slippe løs jubelen for norsk bronse.  

 

 

 

VM: Mens vi venter på avgjørelsen: Hvem sa det svake leddet?

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.



Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.


I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.